For det første har det vært en målbevisst og langsiktig plan fra ledelsens side. Gjennom å bruke aksjonslæring, ble lærerne bevisst skolens og sitt eget ståsted på ulike områder, også det digitale. Videre ble det diskutert mål for skolen innen 1 år, 2 år og 3 år. Ut fra kompetansemålene fra Vox (Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk)(se også vox.no), gjennomførte alle lærerne en kartlegging hvor de krysset av for alt de kunne eller ikke kunne, for å kartlegge hvor den enkelte lærer manglet kompetanse. De digitale kompetansemålene til Vox likner på Erstads skjema s.57 i kompendiet til Modul 7, men er mer konkretiserte og detaljerte, og egner seg etter vår erfaring godt til en slik kartlegging.
De som hadde områder de følte at de ikke behersket, fikk opplæring av andre lærere som kunne dette i tid avsatt på fellesmøtene. Etter noen uker kunne alle lærerne krysse av for ”Jeg kan det” på flere av de digitale kompetansemålene i et skjema laget ut fra kompetansemålene. Lærere som hadde spesiell interesse for IKT, fikk mulighet til å delta på kurs, konferanser, møter eller andre arenaer hvor skolens utvikling på det digitale området ble diskutert.
I kompendiet til modul 7, IKT og skolen – en skisse til aktivitetsteoretisk analyse, påpeker Kjell Atle Halvorsen at Stortingsmelding 30 (2003-2004) Kultur for læring, sier at digitale kompetanse ikke bare dreier seg om den tekniske siden av å bruke verktøyene, men at det også ”…fordrer evnen til evaluering, kildekritikk, fortolkning og analyse av digitale sjangrer og medieformer.” Dette må nødvendigvis også personalet på skolen ha i tankene når de skal heve kompetansen. De må derfor bli kjent med elevenes forhold til digitale medier, for bedre å kunne veilede dem i for eksempel kritisk bruk av kilder eller for å forstå hva som motiverer elevene til læring.
I denne perioden var digital kompetanse fast punkt på programmet på alle fellesmøter, hvor det ble diskutert ulike måter å bruke verktøyene på, lærere delte erfaringer fra undervisningen og ledelsen bevisst støttet de som prøvde ut ulike metoder eller programmer.
Vi er nå tilbake ved punktene fra forrige blogg, som jeg mener å ha erfart legger grunnlaget for ledelse av endring, kort oppsummert slik:
· Skape rammer, både med hensyn til struktur og ressurser
· Skape arenaer for læring og endring.
· Legge til rette for dialog som utfordrer og utvikler handlingsteorier. (Aksjonslæring)
· Være rollemodell
· Redusere andres opplevde usikkerhet.
For egen regning legger jeg til noen flere punkter som ytterligere styrker innføringen av endringer:
· Klare mål for virksomheten
· Tydelig ledelse som deltar i prosessen og viser forståelse
· Frihet innenfor klare rammer
· Kompetanseheving
· Utstyr som virker/brukervennlighet
I tillegg vil jeg understreke at entusiasme og engasjement fra ledelsen smitter og er nødvendig for en positiv utvikling.
Takk for dette, Marit! Dette er jo et minikurs i ledelse for utvikling av digitalt kompetente skoler, eller Vindmølleparker, om du vil. Du opppsummerer de viktige punktene i konsentrert form. Lykke til videre med det gode arbeidet dere gjør!
SvarSlettTakk skal du ha, Kjell Atle! Jeg hevdet i det første innlegget mitt at vår virksomhet er en vindmøllepark, og det står jeg for. Tre lærere tar "IKT for lærere" nå i høst, så entusiasmen og viljen til å øke egen kompetanse er tilstede i fullt monn. Også kreativiteten i forhold til hva vi kan gjøre videre er stor.En voksenopplæring må hele tiden ha planer for virksomheten fordi elevgrunnlaget ikke er forutsigbart og fast. Mange pensjonister trenger grunnleggende opplæring i digitale hjelpemidler for å mestre en hverdag som krever stadig høyere kompetanse innen IKT, og dersom vi bare hadde hatt tid, er det flere av lærerne som kunne tenke seg å gjøre en innsats her. Jeg har derfor stor tro på at Halden Kommunale Kompetansesenter vil utvide vindmølleparken både i størrelse og omfang.
SvarSlettEt meget godt eksempel på en strategi i ledelsen ser jeg. Her tenker man helhetlig og er interessert i å ta innover seg hvordan verktøyene kan brukes. I tillegg til at det er en tanke for hvordan arbeidet skal tas videre. Lurer litt på hva som ligger i tydelig ledelse utover "å delta i prosessene og vise forståelse". Dette kommer mest av at jeg tenker ofte over hva tydelig ledelse er. En ting er å være tilstede, men man kan fortsatt være utydelig i det man sier til folk. Hva vil det si å uttrykke seg tydelig for eksempel? Det å kommunisere sine strategier/agendaer er også en tydelighet slik jeg tenker det. Men det er tydelig at det skjer her. Tar allikevel dette med som en refleksjon fordi man har alltid den der "it"-faktoren med når man skal kommunisere med lærere.
SvarSlett