Byggingen av en vindmøllepark.

Min påstand er: Halden kommunale kompetansesenter er en vindmøllepark! I de følgende innleggene vil jeg fortelle litt om bakgrunnen for denne påstanden og utviklingen på veien dit. Innleggene vil ta for seg et eller flere satsningsområder hver gang, så det er viktig å følge med for å få med seg alle de gode tipsene!  Jeg sier ikke at alle vindmøllene er like store, eller at alle vindmøllene klarer å utnytte ”forandringens vinder” til enhver tid, men til sammen klarer parken vår å omgjøre mulighetene i kraften og bruke dem på stadig nye områder. Jeg har ingen problemer med å skryte av dette, for jeg er ikke på noen måte ansvarlig for denne utviklingen, annet enn som en entusiastisk medarbeider som først etter relativt lang tid så nytten av utviklingen i retning digitalt kompetent skole. Jeg ser vanligvis ikke på meg selv som en BOHICA-lærer, men jeg innrømmer at jeg ofte for sikkerhets skyld går baklengs inn i framtida. Særlig har jeg vært skeptisk til å ta i bruk de digitale hjelpemidlene og bare fordi tålmodige kolleger har klart å overbevise meg om nytten ved å ta dem i bruk, har jeg sakte, men sikkert tatt stegene i riktig retning.

I kompendiet til modul 7 på studiet i Skoleledelse, står det i artikkelen Nye kontekster for læring, at IKT kan ses på som en kulturell utvidelse, men at teknologien alene aldri kan garantere for en slik utvikling, men at det krever en utviklet brukskultur. ”I et slikt perspektiv blir ikke artefakter redusert til redskaper med et bestemt innhold, ikke gjenstander med bare en bestemt funksjon. I stedet inngår de som komponenter i nettverk av aktiviteter. Dermed er de med på å åpne nye rom for handling. Summen av mulighetene de rommer, ut gjør aktive, dynamiske verdener der mennesker kan utforske eksisterende, og utvikle nye, kulturelle praksiser.” Dette er det ved den digitale utviklingen som tiltaler meg og som har gjort at jeg faktisk har tatt i bruk disse artefaktene. Særlig tanken på å dele, det å bruke materiell flere ganger og på ulike måter, at andre kan bruke mine idéer og utvikle det videre, sende det ut på nytt og gi meg videre idéer til hvordan det kan brukes, dette er det som gjør at jeg har valgt å ta i bruk de digitale hjelpemidlene og det som var forløsende for mine sperrer vedrørende den digitale verden.

Litteratur:

Hauge, T.E., Lund, A. & Vestøl, J.M. (2007). Nye kontekster for læring. I T.E. Hauge, A. Lund og J.M. Vestøl. Undervisning i endring. IKT, aktivitet og design. Oslo: Abstrakt forlag.